Category: Norsk

• Andøya Spaceport åpnet

  Andøya Spaceport, det fremtidige oppskytningsstedet for Isar Aerospace, ble torsdag 2. november åpnet i en offisiell seremoni med H.K.H. Kronprins Haakon til stede.

  

  • Andøya Spaceport er den første operative romhavnen for satellitter på det kontinentale Europa.
  • Dette er begynnelsen på mange satellittoppskytinger fra det europeiske kommersielle romselskapet Isar Aerospace fra europeisk jord.
  • ­Åpningen av romhavnen er en stor milepæl på Isar Aerospace sin vei mot første testoppskyting.

  Andøya, Norge 2. november 2023 – I dag feiret Andøya Spaceport åpningen av den første operative romhavnen på det kontinentale Europa. Dette vil bli det første oppskytningsstedet til den europeiske rakettprodusenten Isar Aerospace. Romhavnen ligger ved Nordmela på Andøya, og er snart klar til å kunne gjennomføre de første oppskytningene. I en offisiell seremoni åpnet H.K.H Kronprins Haakon torsdag romhavnen, en seremoni som også er en stor milepæl for Isar Aerospace på sin vei mot den første testoppskytingen.
  
  I dag står den første av flere planlagte oppskytningsramper klar ved Nordmela. Isar Aerospace har eksklusiv tilgang på den første oppskytningsrampen – som er bygget etter Isar Aerospace sine spesifikasjoner – samt monteringshall og et midlertidig kontrollsenter. Dette oppsettet garanterer stor fleksibilitet og planleggingssikkerhet for Isar Aerospace og dets kunder når det gjelder å løfte små og mellomstore satellitter ut i verdensrommet. Oppskytningsstedet er tilpasset deres to-trinns bærerakett Spectrum, som nå skal i gang med siste runde med testing.
  
  Daniel Metzler, administrerende direktør hos – og en av grunnleggerne av – Isar Aerospace sa: «I dag tar Norge, Andøya-regionen og Isar Aerospace et stort skritt mot verdensrommet. I løpet av de siste fem årene har vi bygget en rakett som vil bidra til å løse en flaskehals i europeisk romindustri, nemlig suveren og konkurransedyktig tilgang til verdensrommet. Sammen med Andøya Spaceport har teamet vårt utført et utmerket stykke ingeniørarbeid, nemlig det første oppskytningsstedet for satellitter på det kontinentale Europa. Det vil gi tilgang til verdensrommet fra Norge, og tilbake til Europa. For Isar Aerospace innebærer åpningen at vi nå nærmer oss første testflygning med stormskritt. For Europa betyr det at vi snart kan utnytte kraften til romplattformen fullt ut.»

  

  Andøya Spaceport blir den første operative romhavnen for satellitter på det kontinentale Europa
  
  Andøya Space har en lang historie med å tilby infrastruktur for oppskyting av forskningsraketter. Siden 1962 har det blitt skutt opp rundt 1 200 sonderaketter og ballonger fra Andøya. Andøya Spaceport ligger an til å bli den første operative romhavnen for satellitter i Europa når Isar Aerospace gjennomfører sin første oppskytning med bæreraketten Spectrum. Beliggenheten ved kysten langt mot nord gjør at Andøya Spaceport kan tilby oppskytinger av satellitter til svært gunstige baner. Herfra kan satellitteierne nå solsynkrone- og polare baner, noe det er stor etterspørsel etter i markedet. Andøya Spaceport er et heleid datterselskap av Andøya Space.
  
  Satellittindustrien er ikke bare en viktig faktor i møte med nasjonale og internasjonale utfordringer, men også en katalysator for innovasjon og økonomisk vekst. Med romhavnen på Andøya blir Norge et av svært få land i verden som er i stand til å skyte opp satellitter fra eget territorium. Dette åpner døren for et helt nytt økosystem av interessenter, det vil skape jobbmuligheter og fremme innovativ tenkning.
  
  Ingun Berget, president for Andøya Spaceport sa: «Åpningen av romhavnen på Andøya markerer en viktig milepæl for Norge, den europeiske nye romfartsindustrien og vårt partnerskap med Isar
  Aerospace: Dette setter oss på Andøya i stand til å gjennomføre de første satellittoppskytningene noensinne fra europeisk jord. Kronprins Haakons deltagelse på dagens åpning understreker viktigheten av innsatsen vår, og setter oss på New Space-kartet i Europa.»

  

  Isar Aerospace godt i rute mot den første testflyvningen
  
  Isar Aerospace er i sluttfasen av forberedelsene til sin første testflyging av bæreraketten Spectrum: Etter å ha fullført designet av systemene, er de for tiden i gang med produksjonen av alle delene til raketten, inkludert rakettmotorene. Raketttrinnene må gjennomgå akseptansetesting, som er en serie tester for å verifisere at de oppfyller alle nødvendige krav for flyging.
  
  Isar Aerospace vil tilby den første fullt privatfinansierte europeiske oppskytningsløsningen for å møte den økende etterspørselen etter transport av små og mellomstore satellitter ut til verdensrommet. Selskapet utfører nesten hele verdiskapingen internt, inkludert proprietære fremdriftssystemer, elektronikk, programvare og strukturer. Spectrum-raketten vil også ta i bruk helt ny drivstoffsammensetning, noe som vil redusere utslippene betydelig sammenlignet med klassiske raketter. Med en pragmatisk ingeniørtilnærming, høyautomatisert egenproduksjon og et enkelt design, vil Isar Aerospace redusere kostnadene forbundet med en rakettoppskyting dramatisk. Ved å tilby den første konkurransedyktige oppskytingsløsningen for satellitter inn og ut av Europa, vil Isar Aerospace være en avgjørende aktør i Europas romfremstøt i årene som kommer.

  Om Andøya Spaceport
  Andøya Spaceport er et heleid datterselskap av Andøya Space, som har mer enn seksti års erfaring fra romfartsindustrien. Andøya Spaceport tilbyr oppskytningsfasiliteter og relaterte tjenester til bedrifter som ønsker å sende opp små til mellomstore satellitter til polare og solsynkrone baner. Andøya Spaceport har en komplett verktøykasse, inkludert radar- og telemetrisystemer. Beliggenheten på Andøya er ideell, med enkel logistikk og direkte tilgang til polare og solsynkrone baner. Mer informasjon: www.andoyaspace.no

  Pressekontakt Andøya Spaceport
  Trond Abrahamsen
  Mobil: +47 907 43 911
  E-post: trond.abrahamsen@andoyaspace.no

  Om Isar Aerospace
  Isar Aerospace, basert i Ottobrunn/München, utvikler og bygger bæreraketter for transport av små og mellomstore satellitter samt satellittkonstellasjoner ut i bane rundt jorden. Selskapet ble grunnlagt i 2018 som en spin-off av Technical University München. Siden den gang har det vokst til over 300 ansatte fra mer enn 40 nasjoner, med mange års praktisk rakettkunnskap og erfaring innen andre høyteknologiske industrier. Mer informasjon: www.isaraerospace.com
  
  Pressekontakt Isar Aerospace
  Tina Schmitt
  Mobil: +49-170-8584834
  E-post: tina.schmitt@isaraerospace.com

  Pressefoto

  Flere pressefoto og video fra åpningen finner du i mediebanken.

  Mediebank
  November 2, 2023

  •

  Trond Abrahamsen

  •

  Norsk, Press release, Spaceport

• Lag en satellitt – konkurranse for barn opp til 13 år

  Lag en satellitt – konkurranse for barn opp til 13 år

  Vi elsker satellitter, sånn skikkelig mye. Hva skal din satellitt løse for jorda? Skal den finne ut noe? Hjelpe oss på jorda å lage noe nytt? Gjett om vi gleder oss til å se din!

  Andøya Space har en utfordring til deg: Lag en satellitt, enten alene, med en venn eller i barnehage-/skolegruppen! Dere kan lage den akkurat slik dere vil, av hva dere vil. Gi den en oppgave som dere tror er nyttig for oss mennesker eller planeten vår. Satellitten kan males, tegnes, bygges eller til og med lages som en 3D-modell. Alle bidrag premieres.

  Hva er egentlig en satellitt?

  En satellitt er noe som går i en sirkel rundt noe annet, eller i bane som vi kaller det. Tenk på månen, for eksempel. Månen er en naturlig satellitt som går i bane rundt jorden. Den kom hit av seg selv. Men så har vi også kunstige satellitter, som den Internasjonale Romstasjonen. Den er kunstig fordi mennesker bygde den og sendte den ut i rommet for å gå i bane rundt jorden. 

  Den 2. november 2023 kommer H.K.H. Kronprins Haakon for å åpne Europas første romhavn, og tenk det – den ligger på Andøya i Vesterålen. Kanskje får han se din satellitt og vite hva den skal hjelpe oss med?

  

  Men hva er en romhavn?

  Du kjenner sikkert til en vanlig båthavn, eller en lufthavn for fly, ikke sant? Vel, en romhavn er omtrent det samme, bortsett fra at i stedet for båter som går og fly som tar av, så fyker raketter mot verdensrommet. Om bord er det satellitter som skal på oppdrag rundt jorden.

  Tips og idéer til konkurransen  

  • Fortell historien om din satellitt og hvordan den kan løse noe som kan gjøre framtida bedre på jorda.  
  • Satellitt kan for eksempel gi oss bedre internett og kommunikasjon, gi oss bedre værmeldinger, følge med på trafikk på land i havet og i lufta, sjekke tilstanden til planeten vår, fortelle oss hvor vi er (posisjon). 
  • Bygg satellitten av ting som vanligvis kastes i søpla: pappesker, Pringles bokser, dorullkjerner eller aluminiumsfolie! Det er miljøvennlig å gjenbruke ting som skal kastes. 
  • Se noen satellitter som allerede er i bane her: https://www.esa.int/ESA/Our_Missions

  Slik blir du med i konkurransen

  Bilder eller video (maks 30 sek) og en kort forklaring av hva satellitten gjør og heter, sendes til oss på e-post: konkurranse.education@andoyaspace.no innen 23. oktober.  Husk å ta med navn og adresse sånn at vi kan sende deg en premie!

  Send e-post
  September 27, 2023

  •

  Stine-Marie Andreassen

  •

  Education, Norsk

• Unik dronetesting

  De siste ukene har droner blitt testet i stor skala utenfor Andøya. Testfasilitetene er unike i europeisk sammenheng.

  

  De siste ukene har Andøya Space Defence for første gang testet ny droneteknologi i stor skala. Andøya Space Defence har piloter, fasiliteter, simulator og mer for å teste ulike typer droner for kunder.
  
  – Dette er helt unikt i europeisk sammenheng, sier Odd Arne Andreassen ved Andøya Space Defence. – Utenfor Andøya har vi et nesten ubegrenset stort og åpent testområde, der dronene kan fly og prøve ut det de skal.
  
  I motsetning til andre aktiviteter ved Andøya Space, krever ikke dronetesting avsperring av havområder for å gjennomføre flygningene. Fartøy kan fortsatt oppholde seg i området der flygningen pågår. Andøya Space har prosedyrer og systemer som sørger for å holde påkrevd avstand til disse.
  
  – Å sette opp et testområde på 100 000 kvadratkilometer er ikke noe problem her, legger Andreassen til.

  Jetdrevne droner fra Airbus
  
  Denne måneden er det tomotors hurtiggående jetdrevne droner fra Airbus Target Systems & Services som har blitt testet ved Andøya Space. Disse dronene er omtrent tre meter lange, med et vingespenn på to og en halv meter, og kan fly i opptil 250 meter per sekund.
  
  – Dronene simulerer ulike typer fly som kundens radarer og luftvernsystemer så skal oppdage og forsvare seg mot, sier Andreassen.
  
  Ved å utstyre dronene med forskjellige typer sendere og radarreflektorer, kan en radar oppfatte dronen som nesten alle typer fly, både militære og sivile.
  
  – Hovedfordelen ved å teste hos Andøya Space er fleksibiliteten og samarbeidsånden her, i tillegg til den nesten ubegrensete størrelsen på testområdet. Alt dette gjør at vi kan utføre kompliserte tester av dronene våre, sier Frank Härtel, direktør for Airbus Target Systems & Services.
  

  

  Trenger ikke egen flytillatelse

  Andøya Space har tillatelse fra norske luftfartsmyndigheter til å fly droner i klasse «Specific» i Norge, også på vegne av kunder.

  – Det vil si at vi er ansvarlige for disse flygningene og at de overholder norske regler. Dermed trenger ikke kunden å selv skaffe tillatelse til å fly i norsk luftrom, sier Andreassen.

  De nye dronene ble testet med ulike typer motorer og instrumenter hos Andøya Space, for å se at alt virker som det skal i luften.

  – Dronene fungerer allerede bra, men Airbus ønsket å teste de aller siste forbedringene de har gjort på dronene, sier Andreassen.

  – Denne gang hadde vi med oss et helt sett av nye ting som skulle testes. Det spente fra nye dronetyper, til nye digitale funksjoner, til nytt oppsett for operasjoner på bakken. Vi klarte å teste alt sammen med suksess, sier Härtel.
  

  Omfattende tester

  Under testingen av de nye dronene var cirka 20 ansatte fra Andøya Space involvert, og omtrent like mange fra Airbus.

  – Selve testflygningen varer bare en time av gangen, men hver flygning krever mange timer forberedelser, sier Andreassen.

  Utstyret som skal testes må monteres på dronene, pilotene utfører flygningen først i simulator, og testområdet må sperres av for lufttrafikk. Sistnevnte gjøres av tårnet ved Andøya lufthavn. Personell fra Andøya Space og kunden gjør også andre forberedelser før flygningen.

  – Når vi bare har en time på oss for å fly, må alle vite nøyaktig hva de skal gjøre når, sier Andreassen.
  

  Mer dronetesting utover vinteren

  I løpet av høsten og vinteren skal en rekke droner fra Airbus testes på Andøya.

  Andøya Space tester droner både for militær og sivil bruk. Andøya Space lærer også opp personell i droneoperasjoner, og har den nødvendige kunnskapen for å få gjennomført sertifisering fra norske luftfartsmyndigheter til å operere de fleste typer droner i norsk luftrom. I samarbeid med Andøy videregående skole tilbys også i Vg2 Dronefag til elever på videregående.

  ---

  Mer informasjon

  Kontakt Andøya Space Defence.

  Send e-post
  September 27, 2023

  •

  Tuva

  •

  Defence, Norsk

• Nominasjonen for beste masteroppgave er i gang

  Nå kan du stikke av med en prestisjepris for beste masteroppgave innen romvirksomhet og romteknologi.

  Norsk industriforum for romvirksomhet (NIFRO) deler årlig ut en pris for den beste masteroppgaven innen romvirksomhet og romteknologi. Nå har de åpnet opp for å ta imot nominasjoner.

  NIFRO-prisen har flere hensikter, men først og fremst forsøkes det å motivere og oppmuntre masterstudenter til å skrive gode oppgaver om romvirksomhet og romteknologi, med relevans for norsk romnæring.

  Utover dette som hensikt, har prisen følgende formål:

  • Styrke og formalisere samarbeidet mellom norsk romrelatert industri og utdanningssystem
  • Bidra til nødvendig og økt rekruttering til norsk romvirksomhet
  • Øke forståelsen for nytten av romvirksomhet som markedsskaper og innovasjonsskaper

  Tidligere vinnere

  Prisen har vært delt ut siden 2013, og de siste årene har følgende studenter blitt kåret som vinnere:

  • 2022: Rannveig Marie Færgestad fra NTNU modellerte og simulerte i sin oppgave om romsøppel støt i ekstreme hastigheter mot beskyttelsesskjold for romfartøy.
  • 2021: Ole Martin Borge fra NTNU utviklet i sin oppgave matematiske modeller som vil gjøre det lettere for satellitter å spore plankton i havet.
  • 2020: Dordije Bošković fra NTNU skrev oppgaven «Hardware implementation of a target detection algorithm for hyperspectral images».
  • 2019: Lars Henrik Berg-Jensen og Adrian Tofting fra NTNU skrev oppgaven masteroppgaven, «A Big Data Approach to Generate Training Data for Automatic Ship Detection».

  Kriterier til oppgaven for å bli nominert

  For at en students masteroppgave skal kunne nomineres til NIFRO-prisen 2024, må følgende kriterier må bli møtt:

  • Oppgaven må være levert ved et norsk universitet eller av en norsk student ved et utenlandsk universitet og omhandle romvirksomhet eller romteknologi.
  • Oppgaven skal ha vært levert og bedømt mellom september 2022 til september 2023.
  • Oppgaven må leveres med et sammendrag på 250 ord.
  • Oppgaven skal være skrevet på norsk eller engelsk.
  • Nominasjonsskjema må fylles ut korrekt og returneres innen søknadsfristen.
  • Kandidatens nominasjon må være støttet av en professor som har veiledet eller bedømt mastergraden eller en representant for et NIFRO-medlem. Støtte utvises i form av en signatur av nominasjonsskjemaet.

  I tillegg vil kandidater blir bedømt på følgende kriterier:

  • Utvist forståelse, refleksjon, modenhet og analytisk evne.
  • Evne til å se oppgaven i overordnede systemsammenhenger.
  • Nytteverdi for norsk romnæring.

  Nominasjoner sendes på epost til joran.grande@andoyaspace.no innen 15. november 2023, og vinneren vil få prisen utdelt under Space Dinner 2024, romindustriens årskonferanse.

  Følgende dokumenter skal sendes inn:

  • Nominasjonsskjema for NIFRO-prisen (PDF/Word)
  • Masteroppgaven i PDF- eller Word-format

  De som ønsker kan også legge ved sensors vurdering.

  Trenger du mer informasjon?

  Spørsmål om prisen kan rettes til Andøya Space Education.

  Send e-post
  September 6, 2023

  •

  Tuva

  •

  Education, Norsk

• På god vei mot første testoppskytning fra Andøya Spaceport

  Andøya Spaceport bygger Norges første romhavn på Andøya. Der skal satellitter løftes ut i polare og solsynkrone baner. Men hva må til for at romhavnen blir klar for første testoppskytning?

  

  For å kunne sende en bærerakett med satellitter ut i bane trengs en del utstyr. Andøya Spaceport står for infrastrukturen oppskytningsoperatørene trenger for å kunne foreta en oppskytning. Infrastrukturen for første oppskytning består av en oppskytningsrampe, en integrasjonshall hvor raketten blir satt sammen og nyttelasten satt på, og kontrollrom hvor man styrer tester og oppskytninger.

  – Integrasjonshallen er ferdig og klar for å ta imot den første oppskytningsoperatøren, det europeiske selskapet Isar Aerospace og deres nye bærerakett Spectrum, sier Jon Harr, som er leder for operasjoner ved Andøya Spaceport.

  – Vår integrasjonshall inneholder et renrom (clean room) for satellittintegrasjon, kraner og andre verktøy, forteller Harr.

  Kontrollrommene er også ferdigstilt. Der gjennomføres alle prosedyrer før oppskytningen som sikkerhetsprosedyrer og nedtelling. Telemetri og sporing gjennomføres også for tester, forberedelser og selve oppskytningen.

  Det er to ulike kontrollrom. Det ene kontrollrommet opereres av Andøya Spaceport, mens det andre kontrollrommet brukes av oppskytningsoperatøren.

  

  Utvikling av prosedyrer for oppskytning av bæreraketter i Norge

  Andøya Spaceport jobber nært sammen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Luftfartstilsynets Romtilsyn for å kunne utvikle og oppfylle de nødvendige sikkerhetsforskriftene. DSB regulerer sikkerheten på bakken, og Romtilsynet regulerer oppskytningsaktivitetene.

  – Oppskytning av bæreraketter har ikke vært gjennomført i Norge før. Vi gjør alle nybrottsarbeid, noe som krever mye dokumentasjon og nært samarbeid. Men dette gjør oss også mer fokusert på egne prosedyrer og prosesser, noe som er både sunt og nødvendig for noe så viktig som sikkerhet, sier Harr.  

  Testing og kvalifisering

  Som en del av prosessen med å bli klar for den første testoppskytningen, planlegger Isar Aerospace test av første og andre trinn av bæreraketten Spectrum på Andøya Spaceport før selve oppskytningen.

  – Disse testene er planlagt over flere uker og involverer å fylle drivstoff på første og andre trinnet, for så å teste de på oppskytningsområdet, sier Harr.

  – Andretrinnet inneholder instrumentering for telemetri og termineringssystem dersom oppskytningen må avbrytes. Andøya Spaceport jobber nært sammen med Isar Aerospace for å teste at systemene kommuniserer med bakkesystemene våre.

  Trening og rekruttering av personell

  Under trinntesting og oppskytningsaktiviteter blir sikkerheten nøye overvåket av Andøya Spaceport.

  – Vi er derfor i en prosess med å velge de riktige menneskene, trene de og forberede nødvendige sikkerhetsrutiner og -regler, sier Harr. – Personellet vil overvåke testene og sikre at det ikke er mennesker, maskiner, maritim trafikk eller aktivitet i luftrommet i oppskytningsområdet mens det pågår aktivitet på romhavnen.

  – Både testingen og oppskytningsoperasjonene vil kreve trening av eksisterende personell, og muligens rekruttering av flere, så hold utkikk etter ledige stillinger på nettsiden vår, sier Harr.

  Den første testoppskytningen fra Andøya Spaceport, er bæreraketten Spectrum fra Isar Aerospace. Testoppskytningen er planlagt til andre halvdel av 2023. Nyttelasten med småsatellitter som skal fraktes til polare og solsynkrone baner er fra Europeiske institusjoner, inkludert FramSat1 som er utviklet av studenter fra NTNU.

  Om Andøya Spaceport

  Andøya Spaceport er i ferd med å opprette en romhavn hvor eiere av bæreraketter kan skyte opp småsatellitter til polare og solsynkrone baner. Anlegget skal stå ferdig i 2025, men være klar til første oppskytning i 2023.
  Andøya Spaceport er et heleid datterselskap av Andøya Space AS. Andøya Space har skutt opp forskningsraketter og sluppet forskningsballonger fra Andøya siden 1962. Kundene er blant annet NASA, ESA og nasjonale og internasjonale universitet og forskningsinstitusjoner. Andøya Space AS er eid 90% av staten ved Nærings- og fiskeridepartementet og 10% av Kongsberg Defence & Aerospace.

  Om Isar Aerospace:

  Isar Aerospace, som har hovedkontor i Ottobrunn/Munich, utvikler og bygger bæreraketter for å frakte små og mellomstore satellitter, inkludert satellittkonstellasjoner, ut i bane. Selskapet ble etablert i 2018 som en spin-off fra det tekniske universitetet i München. Siden da har selskapet vokst til mer enn 300 ansatte fra mer enn 40 nasjoner, med mange års praktisk erfaring fra romindustrien og andre høyteknologiske industrier.
  
  Finn mer informasjon på www.isaraerospace.com
  
  

  Mer informasjon?

  Send oss en e-post med dine spørsmål.

  Send e-post
  July 13, 2023

  •

  Stine-Marie Andreassen

  •

  Norsk, Spaceport

• Bevilgning til Norwegian Space Academy

  Onsdag 7. juni gikk startskuddet for arbeidet med å etablere et universitetssamarbeid knyttet til den norske romhavnen som bygges av Andøya Space. Det skal skje gjennom et treårig prosjekt med navnet «Norwegian Space Academy», der målet i samarbeid med akademia og romnæringen er å etablere et attraktivt og komplementært tilbud for universiteter i Norge og Europa i framtiden

  Stortinget har i en egen merknad til Regjeringen pekt på viktigheten av å tilrettelegge for utvikling av spennende undervisningsprogrammer for universitetssektoren knyttet til den norske romhavnen som nå bygges på Andøya. Dette som et viktig bidrag for å sikre framtidige medarbeidere innen romvirksomhet som norsk industri har behov for.

  Dette er blant annet bakgrunnen for initiativet til et treårig hovedprosjekt for å etablere et universitetssamarbeid knyttet til Andøya Space, «Norwegian Space Academy». Kostnadene for det treårige hovedprosjektet er på 6 millioner kroner.

  Under et besøk på Andøya Space i dag, onsdag 7. juni, kunngjorde fylkesrådsleder Elin Dahlseng Eide at fylkesrådet i Nordland bevilger 2,9 millioner kroner til prosjektet. Fra før har Andøy kommune gjennom omstillingsorganisasjonen SAMSKAP gjort tilsvarende bevilgning, samt at Kunnskapsdepartementet bidrar med 200 000 kroner til dette arbeidet.

  – Dette er svært gode nyheter og betyr at vi nå i samarbeid med akademia og romnæringen kan starte arbeidet med å etablere et spennende universitetssamarbeid knyttet til romhavnen, sier Anne Margrethe Horsrud, daglig leder i Andøya Space Education.

  – Målet er at «Norwegian Space Academy» skal være et attraktivt og komplementært tilbud for universiteter i Norge og Europa i framtiden, avslutter Jøran Grande, prosjektleder i Andøya Space Education.

  

  Om Andøya Space Education

  Andøya Space Education er et datterselskap av Andøya Space og representerer utdanningsdelen av konsernet. Andøya Space Education driver med romrelatert undervisning for alle målgrupper; fra barnehagebarn og skoleelever til lærere og universitetsstudenter, og har som mål å utdanne og inspirere den neste generasjonen med forskere, ingeniører og utforskere over hele verden.

  Mer informasjon?

  Kontakt prosjektleder Jøran Grande for mer informasjon om Norwegian Space Academy

  Send email
  June 7, 2023

  •

  Stine-Marie Andreassen

  •

  Education, Norsk, Press release

• Nasjonal konkurranse i CanSat 2023

  Den 26.–28. april konkurrerte skoleelever fra hele landet om å bli nasjonal vinner i en minisatellittkonkurranse arrangert av Andøya Space og ESA Education.

  CanSat er et lærerikt tverrfaglig skoleprosjekt fra ESERO Norway (European Space Education Resource Office), ESA Education og Andøya Space Education. Elever fra hele Europa blir utfordret til å bygge en minisatellitt som skal gjennomføre et vitenskapelig oppdrag og samtidig få plass i en brusboks.

  Gjennom arbeid med prosjektet får elevene utforsket teknologi og komme fram til egne løsninger som ingen har gjort før. En ekstraordinær læringserfaring en sjeldent finner i ungdom- og videregående skole.

  – Andøya Space Education bruker CanSat aktivt i sine aktiviteter med skoleklasser fra hele landet, forteller Simen Bergvik, arrangør ved Andøya Space. I tillegg til å være et tverrfaglig skoleprosjekt som lærere kan ta i bruk på sin skole, arrangeres det også denne årlige nasjonale konkurransen mellom påmeldte lag.

  Nye ferdigheter

  Minisatellittene til elevene ble løftet opp til 120 meter med en drone i Skarsteinsdalen, et lite stykke unna Andøya Space.

  

  – Det har vært en kjempegøy opplevelse og lærerikt, sier Oliver Merli begeistret, elev ved Rælingen videregående skole. – Jeg har lært utallige nye ferdigheter og håper at alle timene som har gått med til arbeidet lønner seg. Jeg kommer til å ta det med videre i livet, avslutter Merli som var med på laget Team Terra.

  En CanSat inneholder mange av de samme undersystemer som en ekte satellitt har, som strømforsyning, ulike sensorer og radiokommunikasjon. Forskjellen på en satellitt og en CanSat er at sistnevnte ikke vil gå i bane rundt jorda.

  ESERO Norway driftes av Andøya Space Education på vegne av den europeiske romorganisasjonen ESA. ESERO Norway setter opp og tilbyr etterutdanning, romfartsbaserte aktiviteter og prosjekter som er spennende og givende for både elever og lærere.

   – CanSat har vært et veldig spennende prosjekt å jobbe med, forteller en ivrig Stina Tveita, elev ved Ølen videregående skole. – Jeg har lært utrolig mye og føler meg skikkelig heldig som har fått oppleve muligheten å få komme til Andøya Space, sier Tveita som var på laget Team CO2.

  

  Utfordrende for juryen

  I år var det fire videregående skoler med i konkurransen: Norges Realfagsungdomsskole (NRG-U), Rælingen videregående skole, Bodin videregående skole og Ølen videregående skole. Til sammen deltok de med syv lag.

  Juryen hadde en svært vanskelig oppgave da det var mange spennende og gode prosjekter.

  Det var likevel et lag som leverte spesielt sterkt innenfor hvert av vurderingskriteriene. De hadde en spennende vitenskapelig innfallsvinkel, og var innovative og kreative i måten de løste oppdraget på. Laget viste gode samarbeidsevner samtidig som hver av deltagerne fikk brukt sin spisskompetanse til det beste for laget.

  Elevene leverte en detaljert og god rapport før konkurransen og holdt en glimrende muntlig presentasjon av sitt prosjekt. De håndterte utfordringer underveis i prosjektet på en fremragende måte og viste gode tilpasningsevner.

  Vinneren kåret

  Basert på juryens konklusjon ble vinneren av nasjonal CanSat-konkurranse 2023 «Team Terra» fra Rælingen Videregående skole.

  CEO Ketil Olsen, Andøya Space fikk æren av å kåre vinnerlaget, som ble premiert med 10 000,- og får representere Norge i den Europeiske konkurransen 26.–30. juni i år. Der vil de møte og konkurrere med lag fra hele Europa.

  – Å være med på CanSat-konkurranse er rett og slett et minne for livet, avslutter en engasjert Bergvik.

  

  More information

  Please contact Andøya Space Education for questions regarding our services.

  education@andoyaspace.no
  April 29, 2023

  •

  Stine-Marie Andreassen

  •

  Education, Norsk

• VortEx klar til oppskytning fra Andøya Space

  Hvordan påvirker vind og energi fra den lavere atmosfære den øvre atmosfære og romvær? For å beskytte satellitter og annen infrastruktur i bane mot forstyrrelser eller ødeleggelse, er det viktig å forstå og kunne forutsi romvær.

  I atmosfæren kan energi fra den lavere atmosfæren stige så mye som 100 kilometer. Disse energibølgene skaper turbulens, virvler og ustabilitet i den øvre atmosfæren, noe som kan påvirke romværet rundt jorden.

  Radar, vitenskapelige raketter og optiske instrumenter

  – The Vorticity Experiment (VortEx) skal bruke radar, vitenskapelige raketter og optiske instrumenter for å merke et område i mesosfæren på rundt 100 til 200 kilometer i størrelse og 80 til 140 kilometer i høyde over havet, sier Ida-Elise Øverås, Director Sounding Rockets & Engineering Services i Andøya Space.

  Ved å ta prøver av og analysere dette området, prøver forskerne å forstå hvordan denne regionen i mesosfæren påvirker den øvre atmosfæren gjennom å blande prosessene som forekommer med den lavere atmosfære.

  Fire vitenskapelige raketter

  – Det vil bli oppskytning av fire vitenskapelige raketter fra Andøya Space for VortEx. Disse fire vitenskapelige rakettene vil fly parvis, sier Øverås.

  I hvert par vil en av rakettene inneholde 16 individuelle målinger for vind, mens den andre vil utføre en kontinuerlig måling av vind og temperatur.

  – En av de vitenskapelige rakettene vil også slippe ut trimetylaluminum for å visualisere turbulens og virvler i luften. Dette vil filmes fra tre ulike steder, her på Andøya, i Alta og i nærheten av Bodø. I tillegg vil det filmes av vårt forskningsfly, sier Øverås.

  De vitenskapelige rakettene har planlagt oppskytning mellom 17. og 26. mars.

  Principal Investigator for VortEx er Dr. Gerald Lehmacher fra Clemson University i Sør-Carolina, USA. VortEx er en del av Grand Challenge Initiative Mesosphere and Lower Thermosphere.

  Mer informasjon

  Kontakt Kolbjørn Blix, VP Sub-Orbital, Andøya Space

  Send e-post
  March 15, 2023

  •

  Trond Abrahamsen

  •

  Norsk, Sub-Orbital

• Andøya Space møtte Nordlandsbenken i Stortinget

  Andøya Space var sammen med flere andre nordnorske bedrifter på Stortinget for å gi representanter fra Nordlandsbenken innsikt i noe av det spennende som skjer i Nordland.

  I midten av februar var Andøya Space på besøk på Stortinget, sammen med flere andre nordnorske bedrifter, for å gi noen av representantene for Nordlandsbenken mer informasjon om noe av det spennende som skjer i Nordland for tiden.

  Viktige møter

  Andøya Space var representert ved konsernsjef Ketil Olsen, samfunns- og myndighetskontakt Arne Hjalmar Hansen og prosjektleder for Space Education 2.0 Jøran Grande. I tillegg representerte ordfører Knut Nordmo Andøy kommune.

  – I møtet presenterte vi Andøya Space og status for viktige utviklingsprosjekter, sier Arne Hjalmar. – Vi adresserte også noen konkrete muligheter og utfordringer framover, spesielt knyttet til romhavnen og Norwegian Space Academy.

  – Vi fikk svært god tilbakemelding på det vi presenterte, Nordlandsrepresentantene var tydelig på at slike møter og oppdateringer er viktige for dem i deres arbeid med å følge opp. Også med tanke på muligheter og utfordringer knyttet til Andøya Space, avslutter Arne Hjalmar.

  

  Mer informasjon?

  Ta kontakt med samfunns- og myndighetskontakt Arne Hjalmar Hansen

  Send e-post
  February 23, 2023

  •

  Stine-Marie Andreassen

  •

  Corporate, Norsk

• Andøya Space samarbeider tett med universitetene

  Året 2022 ble samarbeidsavtalenes år for Andøya Space. I løpet av året signerte vi nye samarbeidsavtaler med både UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Oslo og Nord universitet.

  Fra før har Andøya Space samarbeidsavtaler med både Universitetet i Bergen og NTNU. Formålet med avtalene er å samarbeide om forskning, utdanning og næringsutøvelse, som blant annet å bidra til å styrke utdanningstilbudene ved universitetene på relevante fagområder. For eksempel innenfor matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag, samt lærerutdanninger.

  Avtalen skal også medvirke til å styrke hverandres faglige virksomhet gjennom felles forsknings- og utviklingsprosjekter, samt samarbeid om anskaffelser av felles utstyr og infrastruktur der dette er formålstjenlig.

  Høsten 2022 ble det etablert nye samarbeidsutvalg med UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Oslo og Nord universitet, der en også har definert konkrete samarbeidsaktiviteter som omfatter alle konsernets divisjoner. Aktivitetene ble satt i gang fortløpende og mange av aktivitetene er med inn i det nye året. I tillegg ble det gjennomført samarbeidsmøte med NTNU, hvor flere nye aktiviteter er på gang.

  

  – Samarbeidet med universitetene er viktig og nødvending for Andøya Space, sier samfunns- og myndighetskontakt Arne Hjalmar Hansen, som er konsernets kontaktperson overfor universitetssektoren. – Spesielt viktig er det for de områdene i konsernet som har sektorpolitiske mål, og der det forventes samarbeid på ulike måter både innenfor forskning og utdanning, avslutter Hansen.

  Mer informasjon?

  Kontakt Samfunns- og myndighetskontakt Arne Hjalmar Hansen.

  Send e-post

  January 9, 2023

  •

  Stine-Marie Andreassen

  •

  Corporate, Norsk

• NASA ACES II klar til oppskytning fra Andøya Space

  To amerikanske forskningsraketter i prosjektet ACES II er nå klar til oppskytning fra Andøya. Med to minutters mellomrom.

  ACES II er en oppfølger fra ACES som ble skutt opp fra en oppskytningsbase i Alaska i 2009. ACES er en forkortelse for Aurora Current and Electrodynamics Structures

  Skal forske på nordlys 

  De to forskningsrakettene skal utføre målinger samtidig inne i et nordlysutbrudd, men i forskjellige høydeområder.  

  – Den ene forskningsraketten skal opp til 410 kilometers høyde, sier Kolbjørn Blix, sjef for forskningsrakettvirksomheten ved Andøya Space. – Og den andre får en topphøyde på vel 160 kilometer. 

  – Begge rakettene er totrinnsraketter, det vil si at de har to rakettmotorer hver, sier Kolbjørn. – Oppskytningene er planlagt slik at begge rakettene når hver sin makshøyde samtidig, selv om den ene starter to minutter før den andre. Dette gjøres for å kunne se hvordan elektriske strukturer og strømninger inne i nordlyset utvikler seg i forskjellige høyder. 

  

  Romvær 

  – Helt siden den norske forskeren Kristian Birkeland på slutten av 1800-tallet oppdaget at nordlyset er forbundet med sola har man skjønt at nordlysforskning egentlig er en forskning som sier noe om hvordan sola påvirker jorda, sier Kolbjørn. – Solens påvirkning på jorden kalles ofte for romvær, og det å kunne forutsi romværet er veldig viktig for det moderne samfunnet vi lever i nå. 

  – Skikkelig kraftig romvær påvirker ikke bare satellitter i bane, men også GPS, kommunikasjonssignaler, strømnett og kompass, sier Kolbjørn. – ACES II bidrar til grunnforskning som også kan hjelpe oss med å forstå jordens atmosfære. 

  – Forskeren bak ACES II er Dr. Bounds fra University of Iowa, sier Kolbjørn. – Oppskytningene vil skje en gang fra og med 16. til 30. november mellom klokken 18 og 22, når forskerteamet har lokalisert optimale forhold for forskningsrakettene. 

  Mer informasjon

  Please contact Kolbjørn Blix, VP Sub-Orbital, Andøya Space

  Send email
  November 14, 2022

  •

  Trond Abrahamsen

  •

  Norsk, Sub-Orbital

• Studenter fra hele landet fikk se den nye norske romhavnen

  Som en del av prosjektet Space Education 2.0, ble det i månedsskiftet oktober-november arrangert en workshop ved Andøya Space for studenter ved universiteter og høgskoler.

  Et av målene med workshopen var at studentene skulle få muligheten til å bli bedre kjent med den nye romhavnen som etableres på Andøya.

  – Som en del av programmet fikk studentene en omvisning på Andøya Space, inkludert en ekskursjon til romhavnen som bygges av Andøya Spaceport, forteller prosjektleder Jøran Grande.

  I løpet av de to dagene studentene var her ble det gode diskusjoner om hvilke muligheter den nye romhavnen kan gi til Norge som romnasjon, både for næringslivet og akademia, sier Grande.

  På workshopen var Kongsberg Defence & Aerospace, samt en rekke digitale bidrag fra Isar Aerospace, Norsk Romsenter, Eidsvoll Electronics og Kjeller Innovasjon. Studentorganisasjonene Orbit NTNU, Propulse NTNU, Portal Space og UiS Aerospace fikk også presentert sine pågående aktiviteter.

  

  Studentorganisasjoner på flere studiesteder

  Ved en rekke studiesteder i Norge, finnes det en eller flere studentorganisasjoner som jobber med romfart. Vi tok en prat med seks studenter fra seks ulike studiesteder i landet. Noen jobber i eksisterende studentorganisasjoner, andre er i oppstarten.

  – Det er veldig bra å komme til Andøya Space. Vi har fått se fasilitetene som finnes for å skyte raketter ut i rommet. Disse ønsker vi å bruke til egne raketter vi bygger, forteller Simen Flotter Flo fra Propulse NTNU. – Det er mulig å gjøre det i andre land også, men det er jo helt klart et ønske om å skyte opp fra Andøya.

  – Miljøet i Stavanger startet opp for bare ett år siden og i dag er vi 31 medlemmer! UiS Aerospace jobber nå med en egen rakett som vi en dag ønsker å få skutt opp fra Andøya, sier Michelle Nordanger Lavik.

  

  – Det å komme hit til en workshop sammen med andre studentorganisasjoner er veldig nyttig for oss som er i startgropen, forteller Dabrowka Knach fra UiT. – Å snakke med andre studenter som har jobbet med slikt lenge og se hvor listen ligger er veldig bra

  Hun og Emilius Levy fra UiT Narvik jobber sammen om å få startet opp en studentorganisasjon. De har ennå ikke noe navn, men ser for seg at det kommer snart.

  Ulrik Falk-Petersen fra Orbit NTNU forteller at de, som kjent har en satellitt som skal skytes opp til neste år fra Andøya, et godt eksempel på samarbeid mellom studiesteder og Andøya Space. De baner veien med en pionersatellitt, FRAMSat-1 som skytes opp til neste år.

  – Det var helt klart verdt å ta turen til denne workshopen. Dette kunne ikke vært gjort digitalt, det hadde rett og slett ikke fungert eller gitt oss det vi har fått ut av disse to dagene, avslutter Simen Flotter Flo.

  Er du student på ett av studiestedene i landet, utfordrer vi deg å oppsøke disse organisasjonene, eller kanskje starte en ny?

  Mer informasjon

  Ta kontakt med Jøran Grande for mer informasjon

  Send email
  November 4, 2022

  •

  Stine-Marie Andreassen

  •

  Education, Norsk

• Mulighetsseminar på Andøya Space

  Andøya Space og SAMSKAP arrangerer mulighetsseminar på Andøya Space mandag 7. november 2022.

  Norsk romvirksomhet er en betydelig næring og har et stort potensial for videre vekst og utvikling. Stortinget har i flere stortingsmeldinger gitt klare føringer på økt satsing på romvirksomhet i årene framover. Også Hurdal-plattformen gir tydelige politiske føringer og forventninger om økt satsing på Norge som romnasjon, og Nordland fylkeskommune og Andøy kommune/SAMSKAP har space som prioritert område i sitt nærings- og utviklingsarbeid.

  Etableringen av Andøya Spaceport er et taktskifte i utviklingen av norsk romindustri. Etableringen gir mange nye muligheter for norske og internasjonale selskaper til å ta i bruk verdensrommet innenfor mange nye anvendelsesområder. Satellittbasen vil ha stor betydning for utdanning, forskning, innovasjon og oppbygging av industriell kapasitet i Norge.

  I tillegg til etableringen av satellittbasen, er SAMSKAP og Andøya Space opptatt av å presentere utviklingsmuligheter også i flere av de øvrige virksomhetsområdene i Andøya Space, – og som vil kunne gi betydelige ringvirkninger for Andøy-samfunnet, Vesterålen og Nordland.

  Seminaret samler ca 50 inviterte deltakere fra bl.a. Andøy kommune, Innovasjon Norge og Nordland fylkeskommune.

  Mer informasjon

  Ta kontakt med Samfunns- og myndighetskontakt Arne Hjalmar Hansen for mer informasjon om seminaret

  Send email
  November 3, 2022

  •

  Stine-Marie Andreassen

  •

  Corporate, Norsk, Press release

• Med besøk av Øisteins blyant blir det en helt spesiell skoleavslutning i år for Andøyelever

  Skoleavslutningen på Andøyskolene blir i år helt spesiell. Øistein Kristiansen, kjent som Øisteins blyant skal sammen med The Whale og Andøya Space Education arrangere et tegneshow 22. og 23. juni.

  Rett før sommerferien tar The Whale og Andøya Space Education med seg Øisteins blyant ut til alle Andøyskolene. Øistein vil møte elevene, tegne sammen med dem, og dessuten avsløre navnet på hval-maskoten til The Whale.

  – Jeg har besøkt skoler flere steder i verden, og nå er det Andøyas tur, forteller Øistein Kristiansen. Det å lære å tegne, det er det viktigste av alt mener jeg. Det var den største gaven jeg fikk når jeg var liten, og for meg det største å kunne formidle videre. TV og bøker er vel og bra, men å stå foran et publikum, se ansiktsuttrykket til ungene, når jeg lærer dem å tegne, er for meg en veldig stor opplevelse. Det kommer til å bli energisk og fartsfylt, og jeg håper å gi elevene en heidundrende avslutning, avslutter Kristiansen.

  Programmet for skolebesøkene

  Onsdag 22. juni

  • 0830–0930 Andenes skole
  • 1000–1100 Bleik Montessoriskole
  • 1200–1300 Åse Montessoriskole

  Torsdag 23. juni

  • 1030–1130 Risøyhamn skole

  Øistein Kristiansen har i et samarbeidsprosjekt mellom The Whale og Andøya Space Education tegnet og satt sammen et aktivitetshefte som samme dag vil bli gitt som en gave til skoleelevene. Heftet har blitt produsert av produksjonsselskapet til Øisteins blyant, Earthtree og finansiert av Andøy kommune, Samskap, The Whale og Andøya Space Education.

  Samarbeidsprosjektet mellom The Whale og Andøya Space Education har som hensikt at Teddynauten og en hval skal hjelpe barn og unge å utforske havdypet og verdensrommet. Med på laget er Øistein Kristiansen, kjent som Øistein blyant.

  Om maskotene og Øistein

  Maskoten til Andøya Space er en jente som heter Teddynauten. Hun elsker å utforske verden og universet, men dessverre har hun litt sjøskrekk. Da er det fint å ha en bestevenn som kjenner havet og passer på henne. Maskoten til The Whale er en spermhval som bor i en undervannsgrotte utenfor Andøya, og sammen med bestevennen Teddynauten reiser de på små og store eventyr.

  Øistein Kristiansen er en populær, internasjonal tegner og TV-personlighet som har lært millioner av mennesker å tegne gjennom sine TV-programmer, bøker, filmer og apper.

  oistein.com

  Medier for nedlasting, earthtreemedia.com

  Medier for nedlasting, thewhale.no

  Mer informasjon

  Ta kontakt med Andøya Space Education

  Send email
  June 17, 2022

  •

  Trond Abrahamsen

  •

  Education, Norsk

• Samspillkontrakt inngått med SEKK og LNS

  Andøya Spaceport har inngått samspillsavtale for første byggetrinn med SEKK (Sortland Entreprenør og Karstein Kristiansen Entreprenør) og LNS i forbindelse med utbyggingen av romhavnen på Andøya.

  Fase 1 av samspillavtalen ble iverksatt i november 2021, med hovedfokus på å sette sammen et sterkt team med fokus på prosjektstyring og – ledelse. Samspillmodellen ble valgt for å involvere entreprenørene i tidligfasen og for å legge til rette for godt samarbeid i forprosjekt- og byggefasen.

  – Vi ville få på plass en god samarbeidskultur tidlig, sier utbyggingssjef for Andøya Spaceport, Henrik Strøm. – Både for å jobbe mot et felles prosjektmål og for å gjøre hverandre bedre. Prosjektering og kalkulering har gått hånd i hånd, og vi har nå sammen kommet frem til en målpris som er innenfor totalbudsjettet. Vi er nå glade for å at vi kan ta prosjektet frem til neste fase som er utbyggingsfasen.

  SEKK får ansvaret for oppføring av bygg mens LNS skal utføre grunnarbeider, uttak av masser samt fyllings- og betongarbeider på den første oppskytningsrampen.

  

  – Vi er stolte over å kunne starte arbeidene med å lage den norske romhavnen sammen med så kompetente og sterke entreprenører som SEKK og LNS, sier Strøm. – Det er et komplisert og unikt prosjekt som vil vekke oppsikt utenfor landegrensene, og innsatsen til entreprenørene og underentreprenørene vil ha alt å si for det ferdige resultatet.

  – Arbeidet som nå skal gjøres er første byggetrinn, sier Henrik. – I år bygger vi den første oppskytningsrampen, den første monteringshallen for raketter samt nødvendige støttebygg, inkludert et midlertidig kontrollsenter, slik at de kommersielle oppskytningene kan starte så snart som mulig.

  – Deretter vil vi fullføre romhavnen med nye byggetrinn, frem til den er ferdig utbygd i 2025, avslutter Henrik.

  Mer informasjon

  Vennligst ta kontakt med utbyggingssjef Henrik Strøm, Andøya Spacport.

  Send email
  May 27, 2022

  •

  Trond Abrahamsen

  •

  Norsk, Spaceport

• Signerte avtale med Nord Universitet

  En ny og overordnet samarbeidsavtale er nå på plass mellom Andøya Space og Nord Universitet.

  Denne uken har både representanter fra Nord universitet, Newspace North, Nordland fylkeskommune og Andøy kommune vært på besøk hos Andøya Space i anledning signering av en samarbeidsavtale mellom Andøya Space og Nord universitet.

  –  Education har allerede hatt en samarbeidsavtale i mange år med lærerutdanningen ved Nord universitet. Det har vært jobbet med å løfte avtalen til øverste nivå hos begge parter, sånn at alle forretningsområder hos Andøya Space og fakulteter hos Nord universitet kan nyte godt av avtalen, forteller Arne Hjalmar Hansen, som har ledet arbeidet fra Andøya Space sin side.

  Tre samarbeidsområder 

  Det er foreløpig etablert tre samarbeidsområder som skal utvikles videre i samarbeidet:
  Education skal ta opp igjen samarbeidet med prosjekter innenfor lærerutdanningen, Andøya Spaceport skal samarbeide med Handelshøgskolen, hvor også Newspace North er en aktør. I tillegg har en som mål å etablere samarbeidsaktiviteter om bruk av droner i sikkerhet og beredskap, forskning og undervisning.

  

  Samarbeidsutvalg 

  For å få best mulig utnyttelse av avtalen skal det etableres et samarbeidsutvalg, med inntil fire representanter fra hver part, for å drøfte saker av felles interesse og utvikle et godt samarbeid.
  Det vil også bli mulighet for utplassering av studenter i internship, både innenfor bachelor og master, og samarbeid om potensiale for oppgaveskriving basert på problemstillinger fra Andøya Space.

  – Vi er glade for at avtalen er på plass sånn at vi kan gå i gang med mange av de spennende prosjektene som er på planen fremover, avslutter Arne Hjalmar.

  Mer informasjon

  Kontakt daglig leder for Andøya Space Education, Arne Hjalmar Hansen.

  Send email
  May 25, 2022

  •

  Trond Abrahamsen

  •

  Corporate, Norsk

• Mottok pris for masteroppgave om romsøppel

  Rannveig Marie Færgestad mottok den norske NIFRO-prisen 2022 for sin masteroppgave om beskyttende skjold mot romsøppel.

  – Romsøppelproblematikken vil etter alt å dømme bare bli viktigere i årene som kommer, forteller Færgestad. Denne uken mottok hun den gjeve NIFRO-prisen, rombransjens årlige pris for beste masteroppgave innen romteknologi og romvirksomhet.

  – For romstasjoner har skjold og beskyttelse mot romsøppel vært viktig kunnskap i flere tiår, men for de mindre satellittene har det ikke vært økonomisk gunstig å beskytte mot små fragmenter av romsøppel, forklarer prisvinneren. – I fremtiden er dette noe som flere og flere satellittaktører er nødt til å ta stilling til.

  Beskyttelsesskjold for romfartøy

  Nettopp her kommer vinneroppgaven «Modellering og simulering av støt i ekstreme hastigheter mot beskyttelsesskjold for romfartøy» inn i bildet. Det er få laboratorier som tilbyr kollisjonstesting i så høye hastigheter, og numeriske simuleringer utgjør et langt rimeligere og mer reelt alternativ for mange aktører.

  Ved hjelp av avansert numerisk analyse har Færgestad modellert skader på romfartøy i møte med søppel i bane. Dette vil være et sentralt verktøy i utvikling og design av beskyttelsesskjold for romfartøy, og hun får skryt fra juryen for oppgavens nytteverdi:

  – Årets vinner av NIFRO-prisen presenterer i sin oppgave en nyttig tilnærming til modellering av kollisjoner for å sørge for at romfartøyene til internasjonale og norske romaktører tåler potensielle kollisjoner og bidrar til en bærekraftig fremtid i lav jordbane, skriver de i sin begrunnelse.

  Sylskarp konkurranse

  Til tross for sylskarp konkurranse og flere aktuelle prisvinnere, var det en enstemmig jury som pekte ut NTNU-studenten sin oppgave blant 13 innkomne masteroppgaver.

  – Tildelingen betyr absolutt mye, sier Færgestad. – Jeg har kjent til prisen siden første klasse på universitetet, og det er motiverende å vite gjennom studietiden at gode oppgaver blir verdsatt og er av interesse for romindustrien.

  Prisen har siden 2013 blitt delt ut årlig av Andøya Space Education og Norsk industriforum for romvirksomhet (NIFRO). I tillegg til heder og ære, er prisen på 20 000 kroner.

  – Andøya Space har faktisk en stor del av æren for at jeg bestemte meg for å satse på en karriere i romfartssektoren, meddeler prisvinneren, som allerede er i gang med en doktorgrad innen samme tema. – På videregående fikk jeg delta på European Space Camp, der jeg virkelig fikk åpnet øynene for alle mulighetene som fantes. Jeg er takknemlig for at det finnes så gode tilbud for å få unge involvert i romsektoren i Norge.

  Juryen har bestått av:

  • Jøran Grande, Andøya Space Education 
  • Grunde Joheim, Kongsberg Defence & Aerospace
  • Vendela Paxal, professor II ved NTNU

  Juryens begrunnelse:

  Romsøppel er en økende trussel for nåværende og fremtidige romfartøy i lav jordbane.  Det vil være behov for å møte denne trusselen for å sikre fremtidig utforskning av verdensrommet. Her kan beskyttende skjold være vesentlig bidragsyter.

  Eksperimentelle støt i ekstreme hastigheter er kostbare og kan kun gjennomføres i noen få laboratorier i verden, som gjør at numeriske simuleringer er sentrale verktøy i utvikling og design av beskyttelsesskjold.

  Et økende fokus på bærekraft for romfartsaktører de siste årene gir et større felles ansvar for å sørge for at kollisjoner med romsøppel ikke gjør kritisk skade på romfartøy og at eventuelle kollisjoner skaper færrest mulig nye fragmenter.

  Årets vinner av NIFRO-prisen presenterer i sin oppgave en nyttig tilnærming til modellering av kollisjoner for å sørge for at romfartøyene til internasjonale og norske romaktører tåler potensielle kollisjoner og bidrar til en bærekraftig fremtid i lav jordbane.

  Kandidaten har jobbet med en kompleks oppgave, med matematisk modellering, simulering og bearbeiding av resultater. Oppgaven krever at kandidaten evner å omsette fysikkunnskap til modeller og sammenligning av eksperimentelle data. Problemstillinger blir diskutert på et meget avansert nivå.

  Mer informasjon

  Les mer om NIFRO-prisen på NIFRO sine nettsider.

  NIFRO-prisen
  May 13, 2022

  •

  Tuva

  •

  Corporate, Education, Norsk

• Hvorfor finnes det liv på jorda, men ikke på Mars?

  For aller første gang skal jordas elektriske felt måles. Det gjøres med en forskningsrakett fra Andøya Space som skal skytes opp fra Ny-Ålesund på Svalbard.

  Hvorfor finnes det liv på jorda men ikke på Mars og Venus? Naboplanetene våre har mye til felles med jorda. En gang liknet de enda mer enn de gjør i dag, og hadde store mengder flytende vann på overflaten og i atmosfæren. Så hvorfor er det bare på på den blå planeten det er liv?

  En av årsakene kan være det elektrisk ladde feltet, ionosfæren, som både Venus og Mars har. Det intense sollyset spalter her vannet i atmosfæren til oksygen og hydrogen, som så forsvinner ut i rommet. Slik lekker ionosfæren vannet fra atmosfæren og hele planeten over tid.

  Men jorda har også en ionosfære. Det er her nordlyset oppstår når elektrisk ladde partikler fra sola treffer jordas magnetfelt og blir dratt ned mot polene. Ionosfæren er også grunnen til at vi kan sende radiosignaler over horisonten, fordi de blir reflektert av dette laget i atmosfæren. Så hvorfor har ikke jordas atmosfære lekket bort alt vannet vårt?

  

  Forsvinner jordas vann fra ionosfæren?

  Dette skal forskningsraketten Endurance undersøke ved å måle det elektriske feltet i ionosfæren, dets styrke, størrelse, og i hvilken grad det spalter vann og lekker restene ut i rommet. Det er første gang i historien at dette gjøres.

  Endurance skytes opp fra Ny-Ålesund på Svalbard mellom 9. og 26. mai 2022, en gang mellom klokken 03 og 07 på morgenen. Herfra vil raketten fly i sørvestlig retning, utføre målingene sine 800 kilometer over bakken, og lande i Norskehavet mellom Grønland og Svalbard etter cirka 18 minutter.

  Les mer om selve oppskytingen her.

  

  Svakere enn batteriet til en klokke

  – En av grunnene til jorda har liv er antakelig fordi ionosfæren vår er elektrisk svak, på bare cirka 0,3 volt. Det er svakere enn batteriet til en klokke, og 25 ganger svakere enn ionosfæren til Venus, sier Glyn Collinson ved NASA’s Goddard Space Flight Center og Catholic University of America.

  Han leder det vitenskapelige arbeidet med Endurance i samarbeid med NASA, og forsker på det elektriske feltet til jorda, Venus, Mars og andre himmellegemer i solsystemet.

  – Med Endurance skal vi måle en av de grunnleggende egenskapene til jorda, som er direkte forbundet med hvorfor det i det hele tatt finnes liv og mennesker her. Den vitenskapelige belønningen av dette arbeidet kan derfor bli stor, sier Collinson.

  

  Kan bare gjøres fra Andøya og Svalbard

  – Oppskytingsbasene på Andøya og Ny-Ålesund er noen av de få stedene i verden hvor det er mulig å forske på ionosfæren og dens elektriske felt med raketter, fordi her er det både tilgang på oppskytingsramper, samt en godt utviklet infrastruktur for forskning og flere bakkebaserte instrumenter til å overvåke noen av de parameterne som forskerne bruker til å avgjøre når det perfekte oppskytningstidspunktet er inne, sier Kolbjørn Blix, leder for rakettaktiviteten ved Andøya Space.

  Alle foto: NASA

  Mer informasjon

  Ta kontakt med Kolbjørn Blix, VP Sub-Orbital, Andøya Space

  Send email
  May 5, 2022

  •

  Tuva

  •

  Norsk, Sub-Orbital

• Forskningsrakett fra Ny-Ålesund

  I mai planlegger Andøya Space og NASA å gjennomføre et forskningsoppdrag i den arktiske atmosfæren sørvest for Svalbard. 

  Unngår nordlyset 

  – I de siste årene har vi hatt mye fokus på nordlysforskning, sier Kolbjørn Blix, sjef for forskningsrakettavdelingen ved Andøya Space. – Men denne gangen ønsker forskerne faktisk å unngå nordlyset. 

  Som en del av det internasjonale forskningsprosjektet Grand Challenge Initiative, ble det fra 2018 til 2021 sendt mange forskningsraketter opp fra Andøya og Svalbard for å fly igjennom nordlyset. 

  – Det viser seg at det er mye rundt atmosfæren og jordens magnetfelt som vi enda ikke helt forstår. Og nettopp våre oppskytningsbaser på Andenes og Ny-Ålesund er to av få steder i verden det er mulig å gjennomføre mye av denne forskningen fra, sier Kolbjørn. – Det handler ikke bare om tilgangen på oppskytningsramper, men også om den velutviklede forskningsinfrastrukturen i nordområdene med mange bakkebaserte forskningsinstrumenter.

  

  «Endurance» 

  – I mai planlegger vi å sende en forskningsrakett opp i atmosfæren over Svalbard sammen med NASA, sier Kolbjørn. – Den vil fly i sørvestlig retning ut fra oppskytningsbasen vår på Ny-Ålesund. Raketten vil utføre målingene sine 800 kilometer over bakken for så å lande nordvest i Norskehavet, mellom Grønland og Svalbard, etter knappe 18 minutter. 

  – Den seksten meter lange raketten skal forske på det elektriske feltet som oppstår i ionosfæren, men da i områder hvor det ikke er nordlys, sier Kolbjørn. 

  Sjefsforskeren for prosjektet er Dr. Glyn Collinson fra The Catholic University of America, og forskningen skjer sammen med NASA som også har bygget forskningsraketten.

  

  Gode varslingsrutiner 

  – Vi har en lang og stolt fartstid når det gjelder sivile forskningsraketter, sier Ketil Olsen, administrerende direktør ved Andøya Space. – Og NASA er en av våre fremste samarbeidspartnere. Både vi og NASA har sikkerheten i høysetet, og vi følger strenge varslingsrutiner for å unngå mulige misforståelser og overraskelser i forbindelse med oppskytninger. 

  – «Endurance» har vært planlagt i flere år, og vil bli varslet både nasjonalt og internasjonalt, sier Ketil. – Før vi sender opp en forskningsrakett, informerer vi alltid Utenriksdepartementet, som så varsler internasjonalt via diplomatiske kanaler. De varsler også Russland direkte med en såkalt bilateral varsling, hvor vi får en skriftlig bekreftelse tilbake fra den russiske ambassaden om at de har blitt informert. I tillegg har både Avinor og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) direktelinje til Murmansk, så informasjonsflyten er god, og sannsynligheten for misforståelser minimal.  

  – Denne forskningsraketten er planlagt å fly i sørvestlig retning ut fra Ny-Ålesund, noe som er helt vanlig når vi skyter opp fra Svalbard, sier Ketil. – God dialog i kombinasjon med det faktum at raketten flyr vekk fra Russland vil gjøre det tydelig at dette kun handler om fredelig utforskning av atmosfæren.

  

  Oppskytning i mai 

  – Raketten vil bli skutt opp i morgentimene mellom klokken 03 og 07 en gang mellom 9. og 26. mai, forklarer Kolbjørn Blix.  

  – De forskjellige teamene er allerede i gang med forberedelsene, selv om personellet ikke reiser opp til Svalbard på enda en stund. Den sivile oppskytningsbasen på Ny-Ålesund er ikke bemannet utenom forskningsoppdragene, avslutter Kolbjørn. 

  Mer informasjon

  Please contact Kolbjørn Blix, VP Sub-Orbital, Andøya Space

  Send email
  March 11, 2022

  •

  Tuva

  •

  Norsk, Sub-Orbital

• Varsler oppstart av ny områderegulering for Andøya Spaceport

  Andøya Spaceport har varslet oppstart for ny områderegulering for romhavnen på Nordmela, men det vil ikke forsinke byggingen av den første oppskytningsrampen.

  – Det å skulle lage en romhavn er ikke gjort over natta, sier Ingrid Hanssen, administrasjonsdirektør ved Andøya Spaceport. – Det er mange komplekse systemer som må fungere sammen, og planer har blitt vurdert og revurdert.

  

  Andøya Space fikk i 2020 godkjent et forslag til områderegulering, basert på hvordan utbyggingsplanene så ut på den tiden. Da skulle det bygges en molo en kilometer ut i havet, der to oppskytningsramper skulle etableres.

  – Å få bygget denne moloen er i seg selv en stor kostnad, men vi innså at det medfører en stor miljøbelastning på naturen og havet, og den ble enda større da vi innså at vi på grunn av sikkerhetskrav måtte ha større avstand mellom oppskytningsrampene, sier Ingrid Hansen. – Moloen ble derfor strøket, og vi måtte dermed revurdere de første planene.

  Andøya Space har allerede varslet om oppstart for en ny reguleringsplan. Lokale beboere, næringer og andre har da en høringsperiode på seks uker hvor man kan komme med sine innspill, frem til 21. mars. Utredningen sendes også til fiskeridirektoratet, statsforvalteren, fylkeskommunen og andre aktuelle organisasjoner og sektormyndigheter.

  – Vi håper på at ny områderegulering er godkjent innen året er omme, sier Ingrid Hanssen.

  Vil ikke påvirke byggingen

  – Det er viktig å påpeke at den første oppskytningsrampen og tilhørende bygg lages innenfor den allerede godkjente områdereguleringen fra 2020 og dispensasjon for oppskytningsrampe A innvilget i 2021. Denne nye områdereguleringen gjelder da for fremtidige bygg og oppskytningsramper som det ikke var mulig å plassere innenfor den gamle reguleringen, sier Ingrid Hanssen.

  – Vi er godt i rute med planleggingen og oppstart for første byggetrinn, avslutter hun.

  Mer informasjon

  For mer informasjon, kontakt Ingrid Hanssen, Admin Director, Andøya Spaceport.

  Send email
  March 1, 2022

  •

  Trond Abrahamsen

  •

  Norsk, Spaceport

• Andøya Space og Sundt Air etablerer felles droneselskap

  Andøya Space og Sundt Air Holding går sammen om en nyetablering på dronesiden for å spisse kompetansen og øke konkurranseevnen i fremtidens marked. Det nye selskapet skal hete Tiepoint og skal eies 50/50 av Andøya Space og Sundt Air.

  – Tiepoint vil bli en sterk aktør innenfor det europeiske dronemarkedet på komplekse og avanserte droneoperasjoner med tyngre droner, sier den nye lederen, Mats Mikalsen Kristensen, som i dag er Vice President for Andøya Space Unmanned.

  Andøya Space og Sundt Air har gjennom en årrekke samarbeidet tett om forskjellige droneprosjekt innen maritim overvåkning, sertifisering og ombygging av droner. Nå tas dette samarbeidet til et nytt nivå: Andøya Space Unmanned skilles ut fra Andøya Space AS og går inn i et fellesforetak sammen med Sundt Air Holding AS.

  Vekst innen droner

  – Vi har hatt en meget god vekst på dronefeltet de siste årene, sier Ketil Olsen, administrerende direktør i Andøya Space. – For å spisse kompetansen ytterligere beholder vi nå alt av måldroner og undervisning i Andøya Space, mens den kommersielle sivile delen skilles ut og går inn i det nye foretaket med Sundt.

  – Tiepoint vil naturlig nok ha solid forankring på Andøya selv om vi rent fysisk også skal etablere oss på Geiteryggen i Skien, forteller Mats Mikalsen Kristensen. –  Dette er på ingen måte slutten på droneeventyret i Andøya Space.

  

  Riktig tidspunkt for samarbeid

  Andøya Space er en ledende droneaktør og har lang erfaring med avanserte operasjoner innenfor både det sivile og militære markedet, og leverer også operativ støtte til beredskapsenheter. Sundt Air er på sin side ledende på maritim overvåkning med bemannede fly. I fremtiden er det forventet at større droner vil ta over mer og mer av denne typen overvåkning, samtidig som kravene til sertifisering av droner vil bli de samme som for fly.

  Kombinasjonen av kompetanse og kapasitet, på dronesiden fra Andøya og flyovervåkning fra Sundt Air, gjør at et felles foretak vil stå usedvanlig sterkt til å levere fremtidens løsninger for luftbåren overvåkning, kartlegging og inspeksjonstjenester.

  – Som ledende aktør innen maritim overvåkning med fly i norske og danske farvann ser vi det som strategisk viktig å inngå et samarbeid med Andøya Space for å imøtekomme dagens og morgendagens behov, sier Tor Bratli, CEO i Sundt Air. – Sundt Air og Andøya Space har som målsetting å bli en sterk og kompleks leverandør av overvåkningstjenester fra forskjellige plattformer.

  Om Sundt Air Holding

  Sundt Air Holding AS er selskap som invester i luftartsrelatere virksomheter. Selskapet er 100% eier av selskapene Sundt Air AS, Sundt Air Management AS, Sundt Air Executive Handling AS. Selskapet har også betydelige eierandeler i Pegasus Helicopter AS, Aviation Engeniering AS og Nor Aviation Eiendom AS. Datterselskapet Sundt Air ble etablert i 1997 og er et norsk selskap som driver oppdragsflyving for næringsliv, politikere og privatpersoner med fly som i hovedsak eies av selskap tilhørende norske næringslivstopper, samt kystovervåkning og inspeksjonsflyvninger med egne spesialtilpassede fly.

  Om Andøya Space

  Andøya Space er et norsk selskap innen aerospace. Selskapet setter forskere i stand til å utforske atmosfæren ved hjelp av raketter, ballonger, ubemannede fly og avanserte bakkebaserte instrumenter, og ingeniører i stand til å teste ut ny teknologi innenfor aerospace og forsvar. Andøya Space utdanner og inspirerer neste generasjon forskere og ingeniører, og arbeider nå for å etablere en europeisk oppskytningsbase for små satellitter i Norge.

  Mer informasjon

  Kontakt Tiepoint per e-post

  Send email
  February 25, 2022

  •

  Trond Abrahamsen

  •

  Norsk, Press release, Unmanned Systems

• Hva med en selfie i verdensrommet?

  I samarbeid med Orbit NTNU ønsker ESERO Norway å gi lærere i hele landet en utrolig spennende og unik mulighet for skoleklasser. Nå kan du som lærer få bilde av deg og elevene dine i verdensrommet!

  

  I juni 2022 skal amerikanske SpaceX sende opp en norsk satellitt med navnet SelfieSat. Den er utstyrt med en skjerm og en selfiestang, og har som oppdrag å ta selfies i verdensrommet.

  Vi ønsker at du som lærer tar et kult bilde med deg og elevene dine og sender inn til oss, så skal vi sørge for at den blir med ombord.

  Alle innsendinger blir med på satellittens ferd til en bane rundt jorda på 525 kilometers høyde, og de beste innsendingene får tilsendt en selfie av seg selv med jorda og stjernene i bakgrunnen. Alt du som lærer behøver å gjøre er å ta et bilde av deg og dine elever og skrive noen setninger om hvorfor dere ønsker akkurat deres bilde i verdensrommet.

  Send bildet og teksten til konkurranse@esero.no før 25. februar. Merk eposten med «SelfieSat».

  Vi har også forberedt litt materiale tilknyttet SelfieSat-prosjektet, som forteller hvordan satellitten fungerer, lære om ulike satellittbaner og du kan prøve deg på å klippe og brette satellitten SelfieSat.

  For å delta i konkurransen

  Send bilde og tekst til konkurranse@esero.no før 25. februar. Vennligst merk e-posten “SelfieSat”. Lykke til.

  Send email
  January 24, 2022

  •

  Trond Abrahamsen

  •

  Education, Norsk

• Samarbeidsavtale med Høgskulen på Vestlandet

  Begge partar ser fram til å utvikle undervisning, ekskursjonar og forsking saman for å auke kunnskapen om verdsrommet både i skulen og i lærarutdanningane.

  Kva er nordlys og kvar kjem det frå? Korleis er det å vere vektlaus? Finst det romvesen?

  Lista over barn sine spørsmål om verdsrommet er uendeleg. Og bortsett frå dinosaurar, er det knapt noko tema som engasjerer elevar meir enn planetar og meteorittstormar.

  Skaparglede og utforskartrang

  På Andøya, staden der forskingsrakettar har blitt skutt opp sidan 1962, er barn og unge si interesse for verdsrommet, ivaretatt gjennom kurs, aktivitetar og ulike campar. Her blir Noreg sitt einaste operative romsenter nytta for å gi barn og unge rom til å lære, skape og utforske.

  Idar Mestad underviser naturfag for grunnskulelærarstudentane ved Høgskulen på Vestlandet, og ein av pådrivarane for samarbeidet med Andøya Space Education. Han ser fram til å bruke kunnskapen om alt frå klimaovervaking og romsøppel til rakettoppskyting og dronar i undervisninga si.

  – Deira fagkunnskap, fasilitetar, nettverk, kursing og undervisningsnettverk er til stor nytte for oss. Så langt har fire studentar ved grunnskulelærarutdanninga valt rommet som tema, og no har vi moglegheiter til å utvide dette, seier han.

  Tverrfagleg arbeid med verdsrommet

  Elise Rigstad går femte og siste året på grunnskulelærarutdanninga 1-7 og er ein av studentane som har valt verdsrommet som tema i si masteroppgåve.

  – Eg er veldig fascinert av verdsrommet, og skal undersøke korleis ein bruke verdsrommet som utgangspunktet for tverrfagleg undervisning. Å få lov til å vere med på lærarcampen på Andøya i sommar, der vi jobba tverrfagleg saman med lærarar frå heile landet, var veldig inspirerande, seier ho.

  Nasjonale og internasjonale nettverk

  Arne Hjalmar Hansen, dagleg leiar ved Andøya Space Education, besøkte Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen, under signeringa av samarbeidsavtalen sist veke.

  – Høgskulen på Vestlandet er ein viktig bidragsytar til å fylle skulen med kompetente lærarar. Vi ser fram å kunne bidra med spannande aktivitetar som gir elevar og lærarar kunnskap om verdsrommet, og interesse for ein norsk rombransje i sterk vekst, uttalte han.

  Asle Holthe, dekan ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett ved HVL, er glad for å ha fått på plass denne avtalen.

  – Som Noregs største lærarutdanningsinstitusjon er det viktig for oss å bygge samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vårt samarbeid med Andøya Space Education gir også Andøy tilgang til vårt praksisfelt. Det bidreg til relevans og praksisretting som er heilt nødvendig for å gi ei god profesjonsutdanning, seier Holthe.

  Faktaboks

  Andøya Space Education, tidlegare NAROM, blei etablert i 2000 og er eit ikkje-kommersielt selskap som skal bidra til å sikre rekrutteringa til norsk romverksemd og å skape auka interesse for real- og teknologifaga.

  Andøya Space Education har samarbeidsavtalar med ei rekke institusjonar og organisasjonar, og er på den måten både eit skulelaboratorium og feltstasjon i romrelaterte fag for disse institusjonane.

  Høgskulen på Vestlandet er landets største lærarutdanningsinstitusjon med barnehagelærarutdanning, grunnskulelæreutdanningar, praktisk-pedagogisk utdanning (yrkesfag og allmennfag) og faglærarutdanningar.

  HVL tek årleg opp 550 studentar på grunnskulelærarutdanningane der naturfag kan inngå som 30 studiepoeng, 60 studiepoeng og som masterfag.

  3. desember 2021 inngjekk Høgskulen på Vestlandet ein samarbeidsavtale med Andøya Space Education. Avtalen inneber samarbeid om undervisning, ekskursjon/besøk, forsking og utvikling nasjonalt og internasjonalt.

  Ved HVL er det assisterande instituttleiar Merete Økland Sortland, førsteamanuensis Idar Mestad og førsteamanuensis Ingjald Pilskog som har vore primus motor for å få avtalen på plass.

  Foto og tekst: Mari-Louise Uldbæk Stephan / Høgskulen på Vestlandet

  Mer informasjon

  Ta kontakt med Andøya Space Education

  Send e-post
  December 7, 2021

  •

  Tuva

  •

  Education, Norsk

• Samarbeid i fokus under bygging av romhavnen

  Første spadetak nærmer seg. Andøya Spaceport har signert samspillkontrakt med tre entreprenører for utbyggingen på Nordmela.

  Andøya Spaceport har den siste uka signert samspillkontrakter med tre entreprenører: Sortland Entreprenør AS og Karstein Kristiansen Entreprenør AS (SEKK) og Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS), og sammen skal de stå for første fase av romhavn-utbyggingen på Nordmela.

  – Andøya Space vil ikke bare gi høyteknologiske arbeidsplasser knyttet til oppskytninger, sier Ketil Olsen, konstituert daglig leder for Andøya Space. – Det er også viktig for oss at romhavnprosjektet vil gi en rekke ringvirkninger i form av arbeidsplasser og verdiskapning for samfunnet ellers.

  Unikt samarbeid mellom tidligere konkurrenter

  Utbyggingen omfatter oppskytingsplattform med tilhørende konstruksjoner og fundamenter, bygg for montering, integrering og testing av raketter, samt bygg for launch og mission control som oppskytingene vil styres fra. I tillegg kommer nødvendige støttekonstruksjoner og infrastruktur.

  Sortland Entreprenør AS og Karstein Kristiansen Entreprenør AS skal sammen sørge for bygg og anleggsarbeider. SE og KK er til vanlig bedre kjent som konkurrenter, men på grunn av utbyggingens størrelse sier de det var helt naturlig å samarbeide om dette. – Sammen har vi den nødvendige kunnskapen, kapasiteten og tilstedeværelsen som skal til for å kunne levere et best mulig resultat for Andøya Space, sier Kjetil Rønning Hansen, daglig leder i KK.

  LNS skal stå for grunnarbeidene, utfylling og betongarbeidet relatert til den første oppskytningsrampen. De tre entreprenørene har fått ansvar for utbyggingens første fase. Byggingen har planlagt oppstart tidlig i 2022, og skal sørge for at bygg og anleggsarbeider ferdigstilles i tide til første oppskyting mot slutten av 2022.

  LNS

  KK Entreprenør

  Sortland Entreprenør

  Mer informasjon

  Kontakt Andøya Spaceport

  Send e-post
  November 25, 2021

  •

  Tuva

  •

  Norsk, Press release, Spaceport

• Tester VTOL-drone på Svalbard

  Andøya Space og Kystvakten reiser i disse dager til Svalbard for å gjennomføre en praktisk test av avanserte droner i arktiske farvann.

  VTOL er en engelsk forkortelse for «Vertical Take-off and Landing» og er en betegnelse på luftfartøy som kan lette og lande som et helikopter. Fordelen er at de blir så mobile at de relativt enkelt kan benyttes fra skip.

  – VTOL-droner er fysisk mindre enn bemannede helikoptre, men slipper unna strenge krav om hviletid for mannskapet, siden de er ubemannede, sier Børje Edvardsen som er prosjektleder for prosjektet «VTOL UAS in Arktis 2030». – De kan også fly under forhold hvor man vegrer seg for å sende ut helikoptre med folk om bord. Målet med å bruke slike droner er ikke å erstatte helikoptre, men å supplere og styrke beredskapen ved søk og redning i våre enorme havområder.

  

  Andøy kommune er oppdragsgiver for prosjektet, som allerede har gjennomført de første testene fra Kystvaktskip i Andfjorden.

  – Vi ser at det ligger et stort potensial i slike droner, sier Jonni Helge Solsvik, representant for Andøy kommune. – Fiskeri er en stor næring for Andøy og vi ønsker å styrke Norges evne til å gjennomføre søk og redning i norske farvann, samt være i front på generell havovervåkning.

  – Dronene har mange bruksområder som for eksempel miljøovervåkning, søk- og redning, kartlegging av fauna, toll- og fiskerioppsyn. Andøy kommune ønsker å legge til rette for utvikling av nye kapasiteter som kan styrke beredskapen i nord, sier Solsvik.

  Mannskapene som reiser opp til Svalbard skal gjennomføre tokt fra KV Nordkapp.

  

  – Vi ønsker å vise gevinstene og mulighetene ved å bruke avanserte droner i Arktis, sier Edvardsen. – Prosjektet skal demonstrere nye konsepter og bruksområder ved hjelp av avansert sensorteknologi om bord i dronen.

  Prosjektet er muliggjort gjennom «Arktis 2030», en tilskuddsordning fra Utenriksdepartementet som har som mål å ivareta norske interesser i nordområdene. Andre deltakere er Andøya Space, Kystvakten, Kystverket, Hovedredningssentralen og Nord Universitet.

  Den konkrete dronen som skal testes på Svalbard er en Schiebel S-100, produsert i Østerrike. Med en rekkevidde på 180 kilometer og topphastighet på over 200 kilometer i timen er den godt egnet for den krevende oppgaven.

  – Dronen S-100 kan holde seg i lufta i seks timer på én tank og kan bære med seg flere typer sensorer og nyttelaster, sier Edvardsen. – Dronetypen har vært på Andøya flere ganger allerede og vi er godt kjent med hvilken kapasitet den representerer.

  Mer informasjon

  Kontakt Andøya Space Defence.

  Send e-post
  November 2, 2021

  •

  Trond Abrahamsen

  •

  Defence, Norsk, Unmanned Systems

• Romhavn på Andøya

  Siden tidlig 60-tall har man sendt forskningsraketter ut i jordens atmosfære fra Andøya. Fredag 8. oktober ga Regjeringen grønt lys til å ta steget ut i bane rundt jorden. Dette er starten på et nytt romeventyr i Norge.

  Hva og når skal vi bygge?

  Tre mil sør for det eksisterende rakettskytefeltet på Andøya skal det bygges en romhavn. En romhavn er et sted hvor raketter kan løfte små satellitter ut i bane rundt jorden. Andøya Space har lang erfaring med oppskyting av raketter for å forske på atmosfæriske fenomener, og tar nå steget ut i verdensrommet.

  For å kunne løfte en satellitt ut i bane rundt jorden trengs større raketter, høyere hastigheter og mer plass enn det som er nødvendig for en liten forskningsrakett. Derfor bygger vi en separat romhavn på Nordmela, Andøya.

  Når vi nå har fått klarsignal fra Regjeringen, er vi i gang med byggingen så snart alle igangsettelsestillatelsene er klare. Første oppskytning er planlagt i 2023.

  

  Hvorfor Andøya?

  På Andøya finnes både erfaringen og geografien som trengs for å etablere en romhavn.

  For det første var det her det norske romeventyret startet: I august 1962 ble raketten Ferdinand 1 skutt opp fra Andøya, kun fem år etter at verdens første satellitt Sputnik ble skutt ut. Siden den gang har over 1200 raketter blitt sendt opp fra Andøya for å gjøre målinger av atmosfæren på oppdrag fra organisasjoner som for eksempel NASA. Det finnes altså allerede et sterkt kompetansemiljø når det gjelder rakettoppskytinger, informasjonsinnhenting og sikkerheten rundt dette på Andøya.

  For det andre har Andøya en rekke geografiske fortrinn: Andøya ligger ideelt til helt nord i Vesterålen, med store havområder og relativt lite flytrafikk i nærheten. Det betyr langt tryggere rakettoppskytinger, med større marginer om noe skulle gå galt under oppskyting. Når vi nå snakker om å løfte satellitter ut i bane er det også et poeng at vi kan nå både polar og solsynkron bane fra Andøya, som er nettopp der hvor hovedmarkedet for de kommersielle satellittene er.

  Hvorfor trengs det en romhavn?

  Verden er i dag avhengig av romteknologi. Ikke bare for kritiske funksjoner sånn som værvarsling, klimaforskning, og redningstjenester, men også hver gang du betaler noe i butikken, hver gang du bruker smarttelefonen din for å finne frem i en fremmed by, når du ser på TV eller når du bruker internett om bord på et fly. Vi bruker alle infrastruktur i rommet mye oftere enn vi tror.

  Tradisjonelt sett har det vært ekstremt dyrt og tidkrevende å bygge satellitter, men i takt med den teknologiske utviklingen har man klart å krympe satellittene både i størrelse og pris. Satellitter må ikke lenger være på størrelse med en lastebil, de kan være som et kjøleskap eller en mikrobølgeovn. Mindre satellitter betyr lettere raketter og lavere kostnader for å få sendt de ut i bane, og etterspørselen etter oppskytingssteder øker.

  Når satellittene blir billigere å bygge blir det også flere som lager dem. Satellittene er fysisk mindre, men det er desto flere. Det er nå en kø av satellitter som ligger på lager og venter på en ledig plass på de store rakettene som sendes opp.

  Eierne av disse småsatellittene kan tradisjonelt heller ikke velge hvor i verdensrommet satellitten deres skal havne, eller når de blir løftet ut i bane. De må haike med større satellitter og følge dem. Derfor har det oppstått et marked for å løfte små satellitter ut i verdensrommet med relativt små bæreraketter. Da kan satellitteierne selv bestemme både når og hvor satellittene skal ut i bane.

  

  Hva skal vi bruke alle disse satellittene til?

  Satellitter hjelper oss i dag med å løse en rekke oppgaver på jorden, og blir bare viktigere med tiden. For eksempel er vi helt avhengige av kunnskap fra jordobservasjonssatellitter om vi skal klare å forstå, overvåke og finne løsninger på klimautfordringene.

  Norge er en av stormaktene innenfor shipping og tok tidlig i bruk satellittkommunikasjon for å holde kontakten med handelsflåten. I dag er det nærmest utenkelig å ikke ha tilgang på posisjonsdata fra satellittnavigasjonssatellitter, og moderne værvarsel er nesten umulig å lage uten værsatellitter.

  Romindustrien står ikke stille, og revolusjonen med små satellitter har gjort at vi nå får nye typer av satellitter som hjelper oss mer på personlig nivå. Man er i ferd med å bygge ut nettverk som kan tilby deg bredbånd på hytta via satellitt uten at det må koste skjorta. Det eksperimenteres med å få satellitter til å fungere som virtuelle basetårn for mobiltelefoner, og det utvikles løsninger for å la transportfirmaer kunne holde rede på lastebiler og containere i sanntid via satellitt.

  Hvorfor er det bra for både Vesterålen, Norge og Europa at vi gjør dette?

  En romhavn på Andøya vil gi arbeidsplasser i regionen, være et løft for hele den norske romsektoren, og møte behov og egenevne fra hele Europa.

  Lokalt på Andøya vil etableringen få stor betydning, og være et bidrag til omstilling og fornyelse. Andøya Space har mer enn doblet antall ansatte siden ideen om en romhavn ble lansert, og den siste tida har også rakettkundene våre lyst ut en rekke stillinger på Andøya. Utvidelsen betyr både flere innbyggere og tilreisende som igjen vil gi økt omsetning for mange næringer. På lengre sikt vil dette kunne inspirere til etablering av langt flere teknologibaserte arbeidsplasser i hele regionen.

  Romteknologi blir viktigere og viktigere, og Norge er nå i forkant av utviklingen. Nasjonalt finnes det en rekke norske bedrifter som lager sensorer, mekanismer, rakettmotorer til satellitter og bæreraketter som produseres i utlandet. Norge er også veldig langt fremme på satellittkommunikasjon. Verdens mest brukte bakkestasjon for satellittkommunikasjon ligger på Svalbard. En romhavn vil bidra til å lage enda flere arbeidsplasser innenfor romsektoren og sørge for at Norge er til stede i alle ledd i næringskjeden.

  Tilgang på utskytningskapasitet er også viktig for resten av Europa. Romhavnen har allerede medført betydelig økt interesse fra teknologi-, forsvars-, utdannings-, og forskningsmiljø.

  Hvem er kundene våre?

  Våre kunder er raketteierne: Andøya Space vil tilby oppskytingsmuligheter til de som vil sende satellitter ut i bane.

  Så langt har vi signert bindende avtale med den tyske rakettprodusenten Isar Aerospace.

  

  Er utbyggingen bærekraftig?

  Andøya Space skal utvikle en tjeneste som ikke bare skaper verdier og arbeidsplasser, men som også er bærekraftig. Det skal tas hensyn til både andre næringer som lokalt næringsliv og til miljøet rundt oss. I planleggingen av oppskytingsbasen er det gjennomført en rekke konsekvensutredninger, og gjennom etablering og drift av romhavnen vil det være fortsatt fokus på å redusere de negative konsekvensene utbyggingen vil få for natur og miljø. Utslipp skal begrenses til et minimum, og der det ikke kan unngås skal vi sette inn kompenserende tiltak.

  Selv om vi vil etterstrebe å redusere negativ påvirkning på omgivelsene, vil romhavnen i likhet med de fleste andre byggeprosjekter føre til en del utslipp både som et resultat av selve utbyggingen og driften av den. Dette gjelder både CO2-utslipp fra myr i området, støv og utslipp fra maskiner i byggefasen, og strøm- og transportbelastning assosiert med næringsbygg.

  Selv om både utbygging og drift i seg selv fører til utslipp vil også prosjektet kunne gi positive effekter på en større skala: Satellitter gir oss kunnskap som gjør det mulig å utnytte jordas ressurser mer bærekraftig.

  Mer informasjon

  Kontakt Andøya Spaceport

  Send e-mail
  October 8, 2021

  •

  Tuva

  •

  Norsk, Spaceport

• Bygg Spaceship Aurora på Mars i Minecraft

  Som en del av World Space Week i begynnelsen av oktober blir det en byggekonkurranse i Minecraft. Vi ønsker bidrag som viser Spaceship Aurora på Mars. Resten er opp til deg.

  Konsepttegning av Spaceship Aurora.
  Artist: Atle Mæland. Grafikk fra minecraft.net

  I 1999 erklærte generalforsamlingen i de forente nasjoner (FN) en verdensromsuke for å feire bidragene fra romforskning og teknologi, som nå har blitt verdens største offentlige arrangement med fokus på verdensrommet.

  Vår naboplanet Mars er alltid i fokus i Andøya Space sitt besøkssenter, Spaceship Aurora. Derfor vil vi i anledning World Space Week utfordre deg til å lage/bygge/designe Spaceship Aurora i Minecraft nettopp på Mars. Det er helt opp til deg hvordan du vil lage det: Du bestemmer selv om du ønsker å animere noe, lage enkle scener eller landskap hvor romskipet er på Mars, eller legge på tekstures. Her kan du være så kreativ som du ønsker!

  Send inn ditt bidrag til orjan@andoyaspace.no innen 10. oktober. Merk epost med «Minecraft byggekonkurranse». Det vil bli trukket ut én vinner som kan forvente en fin premie fra butikken vår.

  Tren som en astronaut

  Den europeiske romfartsorganisasjon søkte nylig etter nye astronauter, også i Norge. Norsk Romsenter utlyste nemlig en ledig stilling som astronaut på finn.no.

  Ble du ikke med denne gangen, kommer det kanskje en ny anledning i fremtiden. I mellomtiden kan du, familien eller klassen din begynne med astronauttrening hjemme: Bruk denne uken på å trene som en astronaut, så ligger du bedre an til neste runde med astronautopptak.

  Tren som en astronaut (Esero)

  World Space Week

  Delta i konkurransen

  Send inn ditt bidrag innen 10. oktober

  Send e-post
  September 20, 2021

  •

  Tuva

  •

  Education, Norsk

• Nominasjonen for beste masteroppgave er i gang

  Nå kan du stikke av med en prestisjepris for beste masteroppgave innen romvirksomhet og romteknologi.

  Norsk industriforum for romvirksomhet (NIFRO) deler årlig ut en pris for den beste masteroppgaven innen romvirksomhet og romteknologi. Nå har de åpnet opp for å ta imot nominasjoner.

  NIFRO-prisen har flere hensikter, men først og fremst forsøkes det å motivere og oppmuntre masterstudenter til å skrive gode oppgaver om romvirksomhet og romteknologi, med relevans for norsk romnæring.

  Utover dette som hensikt, har prisen følgende formål:

  • Styrke og formalisere samarbeidet mellom norsk romrelatert industri og utdanningssystem
  • Bidra til nødvendig og økt rekruttering til norsk romvirksomhet
  • Øke forståelsen for nytten av romvirksomhet som markedsskaper og innovasjonsskaper

  Tidligere vinnere

  Prisen har vært delt ut siden 2013, og de siste tre årene har følgende studenter blitt kåret som vinnere:

  • 2022: Rannveig Marie Færgestad fra NTNU modellerte og simulerte i sin oppgave om romsøppel støt i ekstreme hastigheter mot beskyttelsesskjold for romfartøy.
  • 2021: Ole Martin Borge fra NTNU utviklet i sin oppgave matematiske modeller som vil gjøre det lettere for satellitter å spore plankton i havet.
  • 2020: Dordije Bošković fra NTNU skrev oppgaven «Hardware implementation of a target detection algorithm for hyperspectral images».
  • 2019: Lars Henrik Berg-Jensen og Adrian Tofting fra NTNU skrev oppgaven masteroppgaven, «A Big Data Approach to Generate Training Data for Automatic Ship Detection».

  Kriterier til oppgaven for å bli nominert

  For at en students masteroppgave skal kunne nomineres til NIFRO-prisen 2023, må følgende kriterier må bli møtt:

  • Oppgaven må være levert ved et norsk universitet eller av en norsk student ved et utenlandsk universitet og omhandle romvirksomhet eller romteknologi.
  • Oppgaven skal ha vært levert og bedømt mellom september 2021 til september 2022.
  • Oppgaven må leveres med et sammendrag på 250 ord.
  • Oppgaven skal være skrevet på norsk eller engelsk.
  • Nominasjonsskjema må fylles ut korrekt og returneres innen søknadsfristen.
  • Kandidatens nominasjon må være støttet av en professor som har veiledet eller bedømt mastergraden eller en representant for et NIFRO-medlem. Støtte utvises i form av en signatur av nominasjonsskjemaet.

  I tillegg vil kanditater blir bedømt på følgende kriterier:

  • Utvist forståelse, refleksjon, modenhet og analytisk evne.
  • Evne til å se oppgaven i overordnede systemsammenhenger.
  • Nytteverdi for norsk romnæring.

  Nominasjoner sendes på epost til joran.grande@andoyaspace.no innen 30. november 2022, og vinneren vil få prisen utdelt under Space Dinner 2023, romindustriens årskonferanse.

  Følgende dokumenter skal sendes inn:

  • Nominasjonsskjema for NIFRO-prisen (PDF/Word)
  • Masteroppgaven i PDF eller Word-format

  De som ønsker kan også legge ved sensors vurdering.

  Trenger du mer informasjon?

  Spørsmål om prisen kan rettes til Andøya Space Education.

  Send e-post
  September 10, 2021

  •

  Trond Abrahamsen

  •

  Education, Norsk

• Dale Oen Academy besøkte Andøya Space

  Dale Oen Academy og Andøya Space Education samarbeider tett for å gi elevene i Øygarden kunnskap om verdensrommet og øke interessen for real- og teknologifagene.

  Tidligere i år besøkte lærere fra Andøya Space Dale Oen-senteret i Øygarden med undervisningsaktiviteter. Fokus var på rakettfysikk og oppskyting av raketter.

  I juni var det Dale Oen Academy sin tur til å reise til Vesterålen: Campen «En reise til et operativt romsenter» ble gjennomført på Andøya 8.–11. juni 2021 med elever og leder fra Dale Oen. Målet med campen var blant annet at de skulle få ta og føle på et ekte romsenter, og bli bedre kjent med noen av de som jobber ved Andøya Space.

  Det faglige fokuset lå på droneteknologi, og elevene fikk selv fly med droner og oppleve mestring og glede ved å kontrollere et luftfartøy. Det ble også tid til noen flotte turer, både til lands og til vanns!

  

  Campen ble avsluttet med med en innføring i hva som trengs av utstyr for at mennesker skal kunne reise og overleve i rommet, hvilken planlegging som må gjøres i forkant av lange romreiser og hvilke forutsetninger som finnes for liv på jorda og eventuelt andre planeter. Elevene fikk også gjennomføre det virtuelle oppdraget «Reisen til Mars» i Andøya Space sitt opplevelsessenter.

  Tilbakemeldingene fra de tilreisende var overveldende, og besøket dannet et godt utgangspunkt for å styrke og utvide samarbeidet mellom Dale Oen Academy og Andøya Space Education i fremtiden.

  Mer informasjon

  Kontakt Andøya Space Education

  Send e-post
  June 18, 2021

  •

  Tuva

  •

  Education, Norsk

• Andøya Space lanserer SMS-tjeneste

  Ønsker du å få melding på SMS når veien gjennom Oksebåsen stenger eller fareområdene i sjøen utenfor Andøya Space aktiveres? Det får du nå muligheten til.

  Andøya Space lanserer denne uken to ulike tjenester for varsling på SMS: Den ene gir deg beskjed på SMS hver gang veien i Oksebåsen eller Børvågen av sikkerhetsmessige årsaker må stenges. Den andre varsler deg om aktivering av fareområder sjø.

  – Både fiskere og andre har etterspurt SMS-varsling, så dette tror vi vil bli tatt godt imot, sier Ketil Olsen, Chief Operating Officer ved Andøya Space. – Men hvis du er ute etter siste nytt om hva som skjer hos oss, må du se på våre nettsider og sosiale medier. SMS-tjenestene vil kun gi deg informasjon om fareområder.

  Bruk av tjenesten

  Varslingstjenesten er delt opp i to ulike abonnement: Én med informasjon om stenging av vei, og én med informasjon om fareområder sjø. Ønsker du informasjon om begge deler, må du melde deg på begge tjenestene.

  Det er gratis å motta meldinger, og Andøya Space vil varsle abonnenter på tjenesten både noen dager i forkant og når fareområdene aktiveres. I tillegg vil det bli sendt ut beskjed dersom en aktivitet er utsatt eller avlyst, og det igjen er trygt å ferdes i området.

  For å få varsler som gjelder stenging av vei, sender du en SMS med <ANDØYASPACE VEI START> til 2252. For å motta varsler om fareområder sjø, sender du <ANDØYASPACE SJØ START> til 2252. For å melde deg av de to abonnementene sender du <ANDØYASPACE SJØ STOPP> og <ANDØYASPACE VEI STOPP> til 2252.

  Mer informasjon

  Kontakt Andøya Space.

  Send e-post
  June 17, 2021

  •

  Tuva

  •

  Corporate, Norsk, Press release